"Fra søknad til datautstyr" : datatekniske hjelpemidler i skolen formidlet av HMS/NAV : oppfølgingsansvarliges erfaringer og behov

Bakgrunn Skolen preges i dag av digitale løsninger og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og speiler dagens samfunn. Regjeringens mål er at norsk skole skal være en foregangsskole i verdensmålestokk når det gjelder bruk av IKT i undervisning og læring. I ulike Stortingsmeldinger og i Kunnskapsløftet (2006) står det at elever skal lære å ta i bruk digitale verktøy i alle fag og inneha digital kompetanse. Dette skal gjelde for alle elever, også de med funksjonsnedsettelser. Erfaringer viser at bruk av digitale verktøy er til stor hjelp for disse, og kompenserer for deres vansker, slik at de på en ny måte kan få tilgang til kunnskap og informasjon. Dermed kan de inkluderes i en likeverdig skole, spesielt ser vi dette i forhold til elever med språk-, tale-, lese- og skrivevansker. Disse elevene har vesentlig fått sitt datautstyr via søknad til NAV/HMS. Formål Undersøkelsen er utarbeidet innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og forståelse om hvilke erfaringer og behov pedagoger med oppfølgingsansvar har, når de har søkt om datatekniske hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen for elever med funksjonsnedsettelser. Problemstillinger Forskningsoppgaven har fått tittelen ”Fra søknad til datautstyr” Datatekniske hjelpemidler i skolen formidlet av HMS/NAV. Oppfølgingsansvarliges erfaringer og behov. Med utgangspunkt i oppgavens tittel blir hovedproblemstillingen denne: Hvilke erfaringer og behov har oppfølgingsansvarlige for datatekniske hjelpemidler på skolen, formidlet av HMS/NAV? Hovedproblemstillingen besvares med følgende delproblemstilling: Hvilke erfaringer og behov har oppfølgingsansvarlige hatt i søknadsprosessen, når utstyret kommer på plass, og i pedagogisk og teknisk opplæring og oppfølging? Metode og utvalg Problemstillingen er belyst ved en kvalitativ tilnærming, med bruk av semistrukturert intervju. Datamaterialet er kategorisert, kodet og analysert ved bruk av dataprogrammet NVivo 7. Utvalget i undersøkelsen har bestått av pedagoger fra spesialskole, forsterket grunnskole, og ordinære skoler med hovedvekt på 1.- 7. trinn. Informantene hadde erfaringer med å søke om datahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen/NAV til elever med ulike funksjonsnedsettelser. Resultater Resultatene fra undersøkelsen viser at informantene hadde mest erfaring fra selve søknadsprosessen, der informantene var nøkkelpersoner i å innhente opplysninger, innkalle til møter, og å samordne søknadene. Informantene sa at det var lite informasjon og prosedyrer fra utdanningsetaten i forhold til denne delen av arbeidsoppgavene deres. Resultatene viser også at det kan være vanskelig å finne og forstå trygdeetatens kriterier og lovverk. Resultatene tyder på at innsikt i hvilke hjelpemidler som kan avhjelpe elevens vansker, var lite tilfredsstillende. Det kom fram at hjelpemiddelområdet er stort og uoversiktlig, og er et raskt skiftende felt. På grunn av liten tid avsatt til disse oppgavene, viste resultatene at hjelpemiddelområdet ble nedprioritert. Dette fører til at enkelte elever ikke har fått det utstyret han eller hun trenger for å kompensere for sin vanske eller funksjonsnedsettelse. Resultatene fra undersøkelsen viser at på de fleste skoler var rutiner for pedagogisk opplæring og oppfølging av hjelpemiddelet ikke satt i system. Forutsetningen for at opplæring og oppfølging ble gitt, synes å være bestemt av om eleven hadde individuell opplæringsplan eller ikke. Innen alle områder av problemstillingen, viser resultatene at mangel på tid er en kritisk faktor. Det er derfor nødvendig med utvidet og avsatt tid til å sette seg inn i pedagogisk programvare og orientere seg i hjelpemiddelfeltet. Mer tid og rom til teknisk oppfølging, og tid i form av ressurser til den enkelte elev, var fremtredende erfaringer og behov hos alle informanter